Endelig – radioen klar for den digitale æra!

I går la kulturminister Anniken Huitfeldt frem Stortingsmeldingen ”Digitalisering av radiomediet”. Den vil bli stående som et avgjørende veivalg for radioen i Norge, og har balansert behovene til såvel lyttere som små og store bransjeaktører. Lytterne vil få et vesentlig større kanaltilbud uten å ofre brukervennligheten og muligheten til kostnadsfri lytting, egenskaper radioen er tett forbundet med.

Flere av avisene som i dag omtaler meldingen velger ikke uventet en kritisk vinkling, og som leser kan man lett sitte igjen med inntrykket av at radiomediet nå har fått et skudd for baugen. Jeg vil derfor forsøke å få frem noen momenter som har kommet i skyggen i medieomtalen stortingsmeldingen så langt har fått. 

Ny medievirkelighet

De senere årene har vi gradvis blitt vant til et gigantisk mangfold via internett. I over 100 norske kommuner kan FM-nettene bare tilby 4-5 kanaler, noen steder enda færre. Samme steder kan man fiske frem tusenvis av YouTube videoer, Spotify-låter og annet spennede innhold. OK, radioens enkelhet og tilgjengelighet står fortsatt sterkt, men radioen er langt fra uberørt av de nye digitale konkurrentene. På FM er nemlig mangfoldet begrenset til knapt en håndfull rikskanaler pluss lokalkanalene - mer er det ikke plass til. Lytterundersøkelser viser da også at radioen må kjempe stadig hardere for sine lyttere. I første omgang behøver ikke det få følbare konsekvenser for lyttere, men en betydelig og varig reduksjon av reklameinntektene vil før eller siden tvinge frem kostnadskutt. Det vil få konsekvenser for innholdet, med påfølgende færre lyttere, og radiomediet kan dermed bli fanget i en dødsspiral.

Med digital kringkasting, DAB og DAB+, vil vi beholde radioens kjernefordeler; enkel betjening, god tilgjengelighet og kostnadsfri lytting uavhengig av internett. Det kan bli rom for opptil 70 radiokanaler, avhengig av utbygging og sendestandard. Denne kombinasjonen av egenskaper er vitaminsprøyten som behøves i kamp med nye digitale konkurrenter.

Hva med radio over internett?

Men kan ikke internett bare ta over distribusjonen? Der er jo mangfoldet så stort? Vel, radio over internett har allerede vært tilgjengelig like lenge som DAB har vært det i Norge. ”Alle” har i dag tilgang til PC, noen også mobil med radio-”app”,  mens omtrent hvert femte hjem har en DAB-radio. Likevel er det flere som oppgir at de daglig bruker DAB-radio enn de som sier de lytter daglig via internett – også om vi hensyntar lytting via mobiltelefon. Det forteller oss at brukervennlighet og god tilgjengelighet er nøkkelegenskaper for radioen. Og det er kringkastingen som drar det lengste strået på disse områdene. Videre vil radiodistribusjon helt basert på internett ikke være en praktisk mulighet på svært lenge. Det er også en dårlig utnyttelse av et nett som i utgangspunktet ikke er utviklet for parallell massedistribusjon, men snarere har sin styrke i interaktivitet og dekning av individets unike behov. Internettbasert lytting vil bli stadig viktigere for radiomediet, men kan ikke erstatte kringkastingen.

Må FM slukkes?

Gitt at vi satser på digital kringkasting - kunne ikke FM få fortsette ved siden av? Problemet ligger i kostnadene. Radiobransjen vil ikke vil kunne betale for to kringkastingsløsninger samtidig, i alle fall ikke over lang tid. Faktorer som at Norge bare har 4,9 millioner innbyggere og at radiodistribusjon er mye dyrere her enn i for eksempel Danmark eller England (se bloggen til Gunnar Garfors, NRK: http://www.garfors.com/2011/02/2800-difference.html ) spiller en viktig rolle i dette. Virkeligheten kan være en annen i andre land. Løsningen er å avgrense perioden med økte kostnader – altså sette et kjent sluttpunkt for FM-distribusjonen. Planen om å slukke FM i 2017 er derfor viktig – ikke så mye årstallet i seg selv, men det faktum at det finnes en tydelig tidsplan. Denne planen har gjort det attraktivt å investere i digitale radioplattformer, og er helt nødvendig for å komme videre med digitaliseringen i Norge. Den vil bidra til at radioen i morgen er like lett å bruke som i dag, men ikke minst at den vil tilby et betydelig større mangfold.

Det er forståelig at norske radiolyttere har spørsmål rundt slukking av FM-nettene i Norge. Jeg er likevel overbevist om at få vil lengte tilbake til FM-tiden når den er over.

Kjøp musikk med radioen

Denne høsten var jeg på elektronikkprodusentenes store fesjå i Berlin, IFA-messen. Der fikk jeg en kort demonstrasjon av hvordan vi i nær fremtid kan komme til å kjøpe musikk ved hjelp av radioen – uten å gå via PC. Systemet er i drift i Storbritannia i dag (såkalt betaversjon), og det er radioprodusenten Pure som står bak. Planen er å rulle det ut til andre land, inkludert Norge, i nær fremtid.

Hvordan fungerer så dette? Jo, du må ha en radio fra Pure`s ”Connected” serie, altså med internettkobling, og en internettlinje (trådløs eller kablet). Når du hører en melodi du liker på radioen (DAB/FM/internettradio, samme hvilken), aktiverer du gjenkjenningsfunksjonen på radioen. Etter ca. 10 sek. får du opp info om artist, melodi og pris for kjøp (fra 0,79£). Velger du å kjøpe, lastes musikken ned til din ”Lounge”, en internett-tjeneste Pure har opprettet for sine nettradioer, som ikke koster noe å benytte. Etter nedlasting kan du spille musikken på radioen, men også hente filen for avspilling i din mp3-spiller, på PC`n osv. Du betaler på forhånd inn et beløp inn til din ”Lounge”-konto, slik at du ikke må gjennom betalingsprosedyren hver gang du kjøper. Faste kostnader knyttet til dette opplegget er abonnement på musikkgjenkjenningen, så vidt jeg husker noen tiere per år.

Hvorfor skal så dette introduseres, i en tid der iTunes, Spotify og andre musikktjenester kan vise enormt mangfold og god tilgjengelighet? For meg er svaret den enkelheten dette innebærer, og at det ikke vil komme i stedet for, men i tillegg til øvrige tjenester. En terskel man skal komme over når man vil kjøpe musikk man har hørt på radio, er jo nettopp å oppfatte artistens og melodiens navn, og ikke minst huske dette til senere.

Selvsagt finnes det innvendinger – forhold rundt rettigheter må selvsagt løses før konseptet kan introduseres i de enkelte land, og det finnes nok av alternative måter å skaffe seg musikk på. Likevel: Denne tjenesten løser et problem eller to for oss som har en viss musikkinteresse, og musikken du kjøper kan tas med i mp3-spilleren om du vil høre den et sted der du ikke har internett-tilgang. Det er uansett et interessant tilskudd til en økende flora av muligheter nye radioer kommer med, og nok en grunn til å vurdere om det ikke er på tide å bytte ut den gode gamle FM-radioen.

Dårlig miljøsamvittighet?

I forbindelse med ”Ja! til radio” kampanjen var det mange som skrev om og til Digitalradio Norge, og reaksjonene var høyst varierende, om jeg får bruke en mild formulering. Noen positive, noen med en spørrende holdning, men flest negative. Sitatet: ”Om du vil skaffe deg fiender – prøv å forandre noe” har helt klart noe for seg, og jeg tror det er USA`s 28. president Woodrow Wilson som skal ha æren for det.

Det var flere gjengangere blant kommentarene, noe som i ettertid gir en verdifull pekepinn om hva det er viktig å informere om i arbeidet med å forberede radiodigitaliseringen. En av dem kan kokes ned til: ”Om vi skal bytte radiostandard, da må vi vel kaste 15 millioner flotte FM-radioer – hva med miljøet?” Et forståelig spørsmål, og et tema jeg nærmet meg med en viss  respekt da jeg første gang begynte å hente frem fakta.

Og her er noen fakta i saken, ispedd kommentarer:

• Elektronikkbransjen har oppgitt at utskiftning av norske FM-radioer i forbindelse med digitaliseringen vil utgjøre 1,5-2% av elektrisk og elektronisk avfall i Norge over en 10-års periode (basert på at totalt 10 mill. radioer må resirkuleres)
• Av radioer som blir levert til resirkulering, kan ca. 90% av materialene gjenvinnes (kilde: EE-registerets årsrapport 2009, tall for ”annet lyd- og bildeutstyr”)

Dette gir knappest opphav til noen miljøkatastrofe. At vi i løpet av 1,5 (normal)år kaster like mye data- og kontorutstyr som den totale mengden FM-radioer til utskiftning etter digitalisering, setter jo saken i et nytt perspektiv. Eller at vi i løpet av 0,7 år kaster tilsvarende mengde store husholdningsapparater, eller i løpet av 2 år kaster like mye elektrisk verktøy osv. osv. (basert på 2009-tall fra EE-registeret). Å bytte radioteknologi er ikke ukontroversielt, men jeg stiller meg spørrende til de som hardnakket hevder at det blir et stort miljøproblem.

Selve antallet radioer som må byttes ut bør også nyanseres:

• Nordmenn besitter ca. 12-15 millioner FM-radioer som er i jevnlig bruk, i følge en noen år gammel undersøkelse Elektronikkbransjen har gjort.
• Digitalradio Norge fikk et annet svar på tilnærmet samme spørsmål i sin undersøkelse fra januar i år, nemlig ca. 7-8 millioner radioer. (Spriket kan skyldes spørsmålsstillingen, som for DRN`s vedkommede var uten påminnelser av noen art – svaret kan reflektere at en eller flere radioer er glemt. Det reiser spørsmålet: Om vi faktisk eier 12-15 millioner radioer, men husker drøyt halvparten av dem når vi spørres, er ikke mange radioer da allerede å betrakte som modne for resirkulering)?
• Basert på salget av ulike radiokategorier i Norge de senere årene, og på bestanden av biler i Norge, kan det se ut til at det vil være naturlig å bruke ca. 45% av radioene våre videre med digital-adapter etter et teknologiskifte. Disse er bilradioer, musikkanlegg og ”receivere” (radio+forsterker i samme enhet).
• Radioer i mobiltelefoner er holdt utenfor tallbasen hos Elektronikkbransjen. (De bør også holdes utenfor miljø-diskusjonen fordi vi bytter mobiltelefon i snitt hver 18.måned, og dermed ikke kan skylde på radioteknologi som årsak til kjøp).

Hvis vi etter dette antar at vi har ca. 8-9 millioner FM-radioer som vi faktisk bruker regelmessig, vil altså rundt 3,5-4 millioner av disse fortsatt kunne anvendes videre ved hjelp av et adapter for digitalradio. Effekten av teknologiskiftet er i så fall at ca. 5 millioner FM-radioer må resirkuleres tidligere enn ellers, hvilket utgjør en miljøeffekt som er omtrent halvparten av Elektronikkbransjens estimat. Nå tror jeg nok at det fort kan bli 10 millioner FM-radioer som ender sine dager i forbindelse med digitaliseringen – men mange av disse lenge på overtid, etter å ha samlet støv i flere år. Og det er ikke teknologiskiftets feil.

Utskiftning av teknologifor radio må nødvendigvis få konsekvenser, vi er mange som bruker radioen hver eneste dag - og jeg skal ikke hevde at det miljømessig er fullstendig uproblematisk å gå fra FM til digitalradio. Men som jeg har vist, er det andre områder som bør stå høyere i prioritering om du vil slå et slag for miljøet. Og FM-radioen varer ikke evig om vi nå utsetter digitaliseringen av radiokringkasting – den får bare andre etterfølgere.